Skrevet av den 07. mai 2015 . 0 kommentarer.

Hva er egentlig en hovbyll, og hvorfor oppstår den? (Fra en proff hestepassers syn på saken:)

En byll oppstår når kroppens levende vev oppdager og forsøker å kvitte seg med fremmedlegemer. Fordi nekrotisk vev fra hesten selv oppfattes som fremmedlegeme, vil den også forsøke å kvitte seg med det ved utbylling. En hovbyll oppstår av samme årsak. Hovens friske levende vev forsøker å kvitte seg med fremmedlegemer eller vev som er dødt, ved å støte det fra seg gjennom en prosess vi til vanlig opplever som at den har fått hovbyll.

En hovbyll har enten sin bakgrunn i vevsdød (som regel av lærhud) UTEN kontakt med utenomverdenen, eller den har sin bakgrunn i vevsdød som HAR ELLER HAR HATT kontakt med utenomverdenen. Det er viktig å skille mellom disse to, da den første i utgangspunktet ikke er infisert, mens den andre kan være infisert utenfra.

Selve prosessen utbylling kan beskrives som at blodsirkulasjonen (og med den evnen til å føle) gjør det mulig for hestens immunforsvar å gi respons på et ‘fremmedlegeme’ ved å vide ut blodårene for å muliggjøre større gjennomblødning. Dette er det vi kaller en innflammasjon, som kjennes ved økt varme og øket puls. I en innflammasjon blir døde celler dekompostert og dets byggematerialer går med blodstrømmen til gjenbruk. Dersom mengden dekompostert materiale er for stort til å bli sugd opp av blodstrømmen, migrerer hvite blodlegemer inn og kapsler inn materialet og løser det opp til puss (verk). Denne oppbyggingen av innkapslet puss er den smertefulle delen av prosessen, fordi dette bygger seg opp et sted hvor det i utgangpunktet ikke er plass til det, og det ekspanderer i volum. Denne delen av prosessen er den smertefulle delen av prosessen, men den er viktig og bør derfor bli  fullført. Når prosessen er fullført, er byllen moden.

Bildet over. Eier skriver: Hovbyll som har tømt seg ut i kronranden. Hesten ble forfangen, fikk hovbyll og dyrlegen ville han skulle stå med byllen til det gikk hull på av seg selv. Klarte nesten ikke trå på foten. Men etter at det hadde gått mange dager ble han så sint på en shettis han gikk i sammen med, og steilet. Da han «landet» igjen sprakk det opp, og smertene var over med en gang.

Byllen er ‘moden’ først når alt det nekrotiske materialet er nedbrutt, omdannet og innkapslet. Det innkapslede pusset vil da på grunn av sine proteinoppløsende egenskaper finne letteste vei ut og drenere. Hvis denne prosessen blir avbrutt ved at en åpner opp byllen for tidlig, vil det fremdeles være uomdannet nekrotisk materiale igjen i  byllen, og hvis den da blir lukket ‘manuelt’ for å beskytte området som er åpnet, vil byllen kunne gjenoppstå.  Det er derfor ikke uvanlig at byller som åpnes opp eller er åpne av andre årsaker (sprekker og sår) kommer igjen både en og flere ganger fra samme skadeområdet.

Hvis nekrosen ble forårsaket av et stikk, eller det er sprekker i dårlig horn, vil pusset kunna tyte ut og smertene ikke bli store. Men også en slik byll har en naturlig prosess med å lukke seg  mens den modner.

Ved en lukket knusning i sålelærhuden, eller vevsdød fra et slag mot lamellærhuden, vil det innkapslede pusset på grunn av sine proteinoppløsende egenskaper, selv finne letteste vei ut og drenere. Hele prosessen vil normalt ta ca. en uke, fra de første symptomene (øket sirkulasjon, varme, opphovning, og smerte (halthet)). Det er ikke uvanlig at haltheten er så alvorlig at den som observerer hesten tror den har brukket beinet. Den humper jo rundt på 3 bein. Det er også vanlig at hesten tar av i vekt, fordi den mister apetitten. Det kan også hende at byllen ikke finner veien ut, og blir absorbert der den er, eller på vei ut. Disse finnes igjen som svarte lommer i hovhornet når de vokser ut til overflaten.

Noen ganger kan en utbylling fra såleregionen forårsake at hele strålen eller ballene blir berørt og føre til at deler løsner og faller av. Men som en hovedregel bør det gamle hornet få bli værende til beskyttelse av det nye som gror ut, så lenge som mulig, men ikke så lenge at det medfører øket trykk mot den underliggende lærhuden.

Prøv alltid så langt du evner å jobbe på lag med naturen. Det en først og fremst må prøve, er å legge forholdene til rette for at naturen kan få virke. Sett ikke hesten innesperret i en boks. Fjern heller ikke halve sålen eller reseksjoner deler av hoven. Dette er utrolig langt fra naturens heling av en hovbyll. Sørg først og fremst for at hesten får tilgang til OPPMYKING av hovhornet og mulighet for nedkjøling av hoven. Alle vet hvor lindrende det er å få ei verketå nedkjølt moderat i et vannbad eller lignende. Dette har hesten tilgang til i naturen. Hesten bør få være sammen med sin flokk om den vil det. Når hesten beveger seg blir hoven beveget, og byllen kan lettere få sirkulasjon, og den finner lettere veien ut. Vi kan hjelpe til med å åpne opp byllen bare hvis vi ser eller tror den er forårsaket av stikk og dermed har fare for infeksjon. Er det ingen fare for at det har vært åpning inn som er årsaken, er byllen ikke infisert og bearbeides best av kroppen uten at den blir åpnet.

Noen ord om smerte. Smerte er en naturlig følge av mange ting. Smerte skal i utgangspunktet følge den tilstanden den hører til, og ‘veilede’ den helingsprosesen hesten gjennomgår. Smerter er ikke værre for dyr enn for mennesker. Smerter er ikke uetiske før de forårsakes eller påføres dyr i vår omsorg, av oss mennesker. Hvordan kan vi vite hvor smertefullt det er for hesten når den går på tre bein og vi setter den på bokshvile. Kanskje hesten heller ville hinket på tre bein med flokken om den fikk velge selv. Jeg mener vi må tenke hva moder natur ville virket i dette som i så mye annet når det gjelder Naturlig hestehold. Men da må vi også styre oss fra å bruke kniven i alle sammenhenger som innebærer mistanke om hovbyll.

Det er egentlig utrolig mye å skrive om hovbyller og de forskjellige scenariene som kan oppstå. Et argument for å la være å åpne en byll som ikke er infisert, er at en ikke skal forstyrre den prosessen som kroppen har igangsatt, fordi en da kan få både ny prosess (nydannelse av byll) og eller infeksjon. Når prosessen er fullført, er byllen moden. Byllen er altså moden først når alt det nekrotiske materialet er nedbrutt, omdannet og innkapslet. Hvis denne prosessen blir avbrutt ved at en åpner opp byllen for tidlig, vil det fremdeles være uomdannet nekrotisk materiale igjen i  byllen, og hvis den da blir lukket ‘manuelt’ for å beskytte området som er åpnet, vil byllen kunne gjenoppstå.  Det er således ikke uvanlig at byller som åpnes opp eller er åpne av andre årsaker (sprekker og skader) kommer igjen både en og flere ganger fra samme skadeområdet.

En praksis jeg vet har blitt undervist ved veterinærstudiene, er at en  ved hovbyll skal åpnes og få fjerne alt nekrotisk materiale. Dette krever ofte at store mengder horn blir skåret vekk og med det øket risiko for å skade den lærhuden dette skjæres vekk fra. Hvis veterinæren i tillegg ikke treffer ved første åpning og bedriver grader av ettersøk for å finne byllen og det nekrotiske materialet han etter læreboka skal fjerne, kan en selv tenke seg hvor omfattende helingen av dette kan bli, i tillegg til den økte risikoen for reinfeksjon og ny utbylling.

Et annet aspekt jeg kan lese om i flere lærebøker, er at en ved å fjerne horn inntil lærhuden alltid påfører lærhuden en prolaps (utbuling). Lærhuden vil bule ut hvor hornet ikke gir mottrykk og bli værende i denne utbulte  tilstanden både ved fjerningen av det nekrotiske  vevet og etterpå ved heling og nydannelse av horn. På grunn av dette er det anbefalt å legge trykk på området som er fjernet, for å motvirke eller redusere prolapsen. Når en da også lett kan tenke seg hvordan en slik ‘mottrykk -bandasje/gips vil virke forskjellig med hvor vektbærende hoven  blir værende i tiden etterpå, kan en også tenke seg hvordan dette vil påvirke og forstyrre  helingsprosessen og inngroing av nytt horn.

Til sammenligning vil prosessen med nydanning av horn mellom byll og lærhud starte alt under modning av byllen, og med optimalt mottrykk, hvis byllen ikke åpnes opp.

Jeg er enig med en viss veterinær som skal ha uttalt at dette med utskjæring av hovbyller, er en praksis utviklet for skodde hester med nedsatt sirkulasjon i høvene.  De naturlige helingsprosessene er så nedsatt i slike høver at normal utbylling er unormalt. Derfor er har det tvunget seg fram alternative veterinære prosedyrer. Åpning og reseksjonering hører derfor  først og fremst til den skodde hestens verden. For oss som har barfothester gir naturens egne prosesser  helt andre betingelser. Derfor bør vi satse på dem i mye større grad enn praksis er blant dem av oss som er blitt for mye påvirket av tradisjonelle hovslagere og veterinærer. Våre hester har mye sunnere levebetingelser,  og høver med mye bedre sirkulasjon og helingsevne.

Når mistanke om byll er et faktum,  gjelder det å legge forholdene til rette for at de naturlige helingsprosessene får virke. Det innebærer utegang og flokkliv, beite og tilgang til naturlig vann. Det viktigste er trolig naturlig fukt til høvene og bevegelse for hesten. Utbyllingen vil da fullføre sitt helingsforløp i sitt eget riktige tempo og  forårsake minimalt med skade. Lærhudene har spesielt rikelig tilgang til hvite blodlegemer (kapillærvev) og infeksjonsfaren er i realiteten minimal om byllen ikke åpnes. Kompensatorisk tiltak hvis du ikke kan gi hesten dette, kan være å la hesen gå med soaking eller rikelig med Optima Hudpleie i boots som holder på det (plastose i bootsen). Utbyllingen vil da fullføre sitt helingsforløp i sitt eget riktige tempo og  forårsake minimalt med skade. Lærhudene har spesielt rikelig tilgang til hvite blodlegemer (kapillærvev) og infeksjonsfaren er i realiteten minimal om byllen ikke åpnes.

Hva med spikertråkk inn til lærhud? Skjære eller ikke?

Ved spikertråkk er det ALLTID fare for infeksjon, men det skjer sjelden på en barfot hest med naturlig god hovrøkt . På grunn av lærhudens rikelige blodsirkulasjon (kapillærvev) er det i forhold til for skodd hest, rikelig tilgang på hvite blodlegemer og immunforsvaret vil derfor normalt være på topp. Hvis stikksåret blør i tillegg, er det enda mindre risiko. Men tetanus vaksine bør være på plass og smittepresset fra omgivelsene bør være så lavt som mulig (bruk Eqfu-boots med Optima eller andre organiske syrer). Hullet bør være åpent så drenering av serum og puss ikke blir hindret. Forutsatt at hesten får bevege seg, kan du etter bare et døgn, regne med at hornproduksjonen er kommet i gang igjen hvor lærhuden ble skadet (selvsagt avhengig av omfanget), og at infeksjonsfaren alt er blitt drastisk mindre.

Den vanligste hovbyllen er den som oppstår  når en hesteeier tar av sko på en hest som har vært skodd over mange år. Mange vil nok oppfatte dette som at hesten ikke tåler å gå barfot, og at den bare må skos igjen. Det er i så fall en stor misoppfatning, fordi den mest sannsynlige årsaken til slike utbyllinger er at hoven på grunn av bedre sirkulasjon i høvene, setter i gang en helingsprosess (utbyllingen) for å kvitte seg med nekrotisk vev.  Nekrosenen kan være fra trykkpunkter i hovbasen eller fra slag og traumer i lamell-lærhuden. Etter som en slik prosess ofte innebærer smerte for hesten, er det et stort dilemma for hestens eier å avgjøre hva som bør gjøres. Skal han sko igjen, ringe veterinær for å få lindret smertene , eller la naturen gå sin gang? Og hvem har skylden for å ha påført hesten smertene? Det kan sikkert svares mye på dette, men for hesten er det bare tid og gode betingelser for selvheling barfot som er bærekraftig.

En vanlig form for hovbyll en ofte ser på nylig avskodde barfothester, er fra knusninger i hovbasen. Spesielt kan en ofte se dette sålehjørnene. Det er som regel indikator for at  hoven er eller har vært i ubalanse og har fått bygge opp sålehorn eller hjørnestøttehorn den ikke har kunnet kvitte seg med. Det er også vanlig at de etter avskoing blir slitt for tynn i det sålehjørnet som mottar mest vekt/slitasje og derav får nye knusninger. Hesten vil som regel jobbe seg gjennom slike problemer også helt uten utskjæringer og bokshvile, men med god hovrøkt, gode boots og såler som beskyttelse, kan hesten allikevel være velfungerende. Faktisk kan den balansere seg selv gjennom en slik prosess, ved at det blir mer komfortabelt å belaste motsatt side av hoven.

En annen form for hovbyller som vanlig forekommer på barfothester er relatert til grader av laminitt eller forfangenhet. Ved laminitt oppstår  varierende grad av nekroser som hesten kan reagere på med utbyllinger. Laminitt innebærer i denne sammenhengen også grader av hovbeins-synk i hovkapselen, som forårsaker nekroser, og som så igjen  vil kunne resultere i utbyllinger.

Sist oppdatert: 07. mai 2015


Kommentarer

Legg inn kommentar

Legg inn svar

* Navn:
* E-mail: (Ikke publisert)
   Hjemmeside: (Hjemmeside URL)
* Kommentar: